Hei alle Cecilies søte lesere!
Begynner og bli en stund siden nå. Kjenner igjen at jeg er glad at jeg aldri velger og opprette min egen blogg, men at Cecilie er så snill og lar meg blogge for henne når jeg føler for det. Såh, dere ser jo hvor ofte jeg virkelig føler for det. Haha, neida!
Grunnen for at jeg velger og skrive et innlegg her nå, er at jeg akkurat har sittet og lest Cecilies siste innlegg om hennes tidligere forhold til kropp og mat.
Jeg hadde aldri skrevet et innlegg som dette på bloggen hennes, hadde det ikke vært for at hun skrev et slik et først. Enkelt og greit fordi at jeg ikke vil skrive om bestevennina mi og slike private ting på noen som helst blogg. Men, nå ser jeg jo at hun har skrevet et innlegg om det og håper også da at mitt innlegg går greit.
Som dere alle sikkert har forstått fra før, så er jeg sikkert værdens dårligste til å utrykke meg. Jeg tenker på alt jeg vil skrive og si inni hodet, men det kommer ikke alltid ut slik. Men jeg prøver.
Cecilie er den beste jenta som finnes. Virkelig. Ingen ord kan beskrive hvor mye hun betyr for meg. Hun er en fantastisk hærlig person, med et hjerte av gull! Ja, rett og slett den beste vennina du kan tenke deg. Når bestevennina di sliter med noe gjør det også deg vondt. Du har kanskje dine egne problemer og sliter kanskje selv, og smertene kan være såå vonde, men når vennina di sliter med noe og du vet at du ikke kan gjøre en dritt..... Det er vondt det! De som ikke har opplevd det aner virkelig ikke hva jeg snakker om.
Som Cecilie skriver i innlegget nedenfor her så sliter ungdom mest i puberteten som jeg vil si går fra alderen rundt 13-21 (i mitt hode). Jeg merker på meg selv at problemene jeg hadde når jeg var 15 virkelig ikke er noe problem lenger. Jeg har forandret meg mye, og vokst en hel del. Jeg, som sikkert flesteparten av andre ungdommer har hatt sine problemer i forhold til kropp. Jeg syns selv jeg var alt for tjukk og slet til tider med det. Nå veier jeg kanskje 20 kilo mer en jeg gjorde for 5 år siden, men jeg bryr meg ikke på samme måte. Jeg er kanskje 20 kilo overvektig, men jeg ser ikke på meg selv og kroppen min på samme måte som når jeg var 15. Greit jeg ser at jeg er litt tjukk, men jeg gråter ikke i speilet hver kveld over kroppen min, jeg har ikke de samme negative tankene om meg selv lenger..
Når jeg da var 15 og 20 kilo lettere og hadde problemer med det, så viser jo det også bare at puberteten lever sitt liv. Hos noen kan den vare til man er 18, hos noen til man er 20 og hos noen ennå lengre.
Jeg er somsakt ikke noe god med ord. Har virkelig så mye jeg vil si både til Cecilie og til alle andre som sliter med kroppen sin. Det jeg hvertfall kan si er at DERE ER FANTASTISKE SLIK DERE ER!! Dere tenker kanskje at hvordan skal det hjelpe meg at ei random jente skriver på bloggen at jeg er fantastisk? Og svaret mitt til dere er at det går ikke. Jeg kan ikke hjelpe dere i det hele tatt. Er det noe jeg har lært gjennom årene så er det virkelig det. Dere må gjøre det selv. Det er kun DU som gjøre det lettere for deg. For min del ble det og ta et skikkelig oppgjør med meg selv ( i tilegg til at puberteten forsvant og følelsene ble lettere). Hva vil jeg med livet mitt? Vil jeg være en som virkelig bryr meg om alt hva jeg spiser? Vil jeg gå med denne konstant dårlige samvittigheten over hva jeg spiser? Vil jeg ha den følelsen hver kveld av at jeg er alt for tjukk?
Det er KUN du som gjøre noe med deg selv!
Hvem skal få bestemme at en perfekt kropp skal veie 50-60 kilo og være sånn og sånn? Det viktigste er at du elsker deg selv for den du er! Ingen andre kan elske deg, før du klarer og elske deg selv. Og sistnevnte her har virkelig jeg fått kjenne på.
Dette innlegget ble egentlig bare tull, for når jeg har så mye i hodet som jeg vil ha ned på arket blir det bare tull.. KONKLUSJONEN BLIR: Jobb med dere selv, hva vil du med livet ditt? Er det virkelig værdt det og gi kroppen så mye dårlig fokus, bruke så mye energi på det? Du er PERFEKT som du er!
----------------------------------------------------------------------
Til Cecilie.
Du er, som jeg skrev over den beste vennina jeg noen sinne har hatt.
Du er fantastisk på alle mulige måter, og jeg elsker deg mer en ord kan beskrive ♥
Du skal vite at du er FANTASTISK uansett og at jeg alltid kommer til å være her for deg.
Som alle andre på denne bloggen kan se, så er du ei slank og nydelig jente. Du har virkelig INGEN grunn til å ha negative tanker om kroppen din.
Når du leser dette så vet jeg at du tenker at ja det er lett for meg og si, men du vet at jeg hvordan du har det.
Du trenger og jobbe med kropp og sinn, du trenger og se hvor fantastisk du er! Du trenger og innse at absolutt ingen er som deg! Du og din kropp er perfekt!
Ingen andre enn du kan bestemme hvordan DIN kropp skal være, hvordan den er når den er perfekt.
Du trenger å bli mer sikker på deg selv, du trenger og kunne godta den kroppen du har.
Jeg elsker deg, og jeg vil gjøre alt jeg kan for å hjelpe deg om du ikke er der helt ennå ♥

----------------------------------------------------------------------
Ikke lett dette her, ettersom jeg bare roter når jeg vil ha frem noe. Men til alle dere som kanskje sliter med lignende ting, det er ingen som skal få lov å fortelle deg hva perfekt kropp er. Du er perfekt, akkurat slik du er! Du er unik!
Cecilie, vi snakker mer om dette når du kommer til Sandnes soon! Du skal vite at du betyr alt ♥
Godnatt folkens!